ARENA Logo

Archaeological Records of Europe - Networked Access

Liste over arkiver

Directions:

Click on the list below for further details of an archive. Alternatively, use the map to navigate directly to the full resource.


Dankirke, Danmark

Gå til arkiv

Dankirke er navnet på en jernalderboplass som ligger ut mot havet på sørvest-Jylland. Stedet ble oppdaget som et resultat av jakten på vikingtidens Ribe, og det ble undersøkt i årene 1965-1970. Funnene representerer et tidsrom som strekker seg fra ca. 2. årh. f. Kr. til 8. årh. e. Kr., og spesielt fra yngre romersk jernalder og folkevandringstid er funnene rike. Dankirke er kun delvis utgravd og har neppe hatt særlig stor geografisk utbredelse. I løpet av utgravningene ble man overrasket både over de rike funnene og over de hustoftene som dukket fram. Ingen av delene er nå noe særsyn i dansk arkeologi, så Dankirke har tapt noe av sin opprinnelige betydning. Likevel er det fortsatt viktig å formidle funnene og dokumentasjonen, da Dankirke aldri er publisert i sin helhet.

Inntil videre er kun et begrenset areal på ca. 3000 m2 fordelt på et østlig og et vestlig undersøkelsesområde gravd ut. I Dankirke øst fant man en hustomt (hus I) og ikke minst markante kulturlag nordøst for huset. Her fant man også mange groper og stolpehull. Flere av dem ble under utgravingen oppfattet som tilhørende et hus (hus II). I det vestre delen ble fire brønner og fem hustomter gravd ut, hvorav noen kun er delvis undersøkt. Det dreier seg om husene VIII, IV, III, VII og V (Va og Vb), som kronologisk spenner over perioden fra førromersk jernalder til folkevandringstid.

På Dankirke har det framkommet rike og varierte funn, det gjelder ikke minst fra hus V, der det bl.a. ble funnet mange gjenstander av metall og glass. Funnsammensetningen har gjort at man har betraktet Dankirke som et rikdomssenter, en stormannsgård og et handelssenter.

[til top af side]

Hjelm, Danmark

Gå til arkiv

Da Marsk Stig i 1297 ble dømt fredløs for mordet på kong Erik Klipping i 1286, tok han sammen med sine menn tilflukt på den lille øya Hjelm i 1290. Befestningen av øya med tre borger ble påbegynt: Kastelsbakken, Fyrbakken og Skådebakken. Da de fredløse kom til Hjelm hadde de meg seg flere myntmestre, som tidligere hadde arbeidet for kongen. Hensikten var å underminere rikets økonomi med store mengder av falske mynter. I 1306 angrep kongen øya, og alle de tre borgene ble brent ned.

Formålet med undersøkelsene i 1999 og 2000 var å undersøke om borgene virkelig var fra denne perioden og å forsøke å finne ut hvor myntene ble produsert. Utgravninger ble gjennomført på to av de tre borgene, som viste seg å kunne dateres til sent 13. århundre. Videre ble tre ulike steder for myntproduksjon lokalisert. Her fant man store mengder kobberstykker som representerte alle stadier av myntproduksjonsprosessen.

Utgravningsplaner, funnliste, graverapporter og høydedata for øya er blant de data som er tilgjengelig i dette arkivet.

[til top af side]

Vorbasse, Danmark

Gå til arkiv

Utgravningene ved landsbyen Vorbasse fra 1974-87 dekker til sammen et areal på omkring én kvadratkilometer, og avdekket en kontinuerlig bosetning fra tiden omkring Kristi fødsel til i dag. Hoveddelen av det utgravde areal utgjorde bosetningsspor fra jernalder, vikingtid og tidlig middelalder. I landsbyens tidligste faser fantes tre samtidige landsbyer i området, men omkring 400 ble dette redusert til to, som hver besto av 4-6 gårdsanlegg.

Ved begynnelsen av vikingtiden 400 år senere smeltet disse to bebyggelser sammen til en landsby med 6 gårder. Hver av disse gårdene kan følges gjennom de følgende århundrer, til et stykke inn på 1100-tallet. Midt i vikingtiden skjer det en markant utvidelse av hvert av gårdsanleggenes areal.

Det er data fra vikingtidens Vorbasse, som er samlet i dette arkivet. Digitaliseringen av de øvrige periodene er ennå ikke avsluttet. Dokumentasjonen i arkivet består av anleggsbeskrivelser, utgravningsplaner med tilknyttede data og en funnliste.

[til top af side]

Hofstaðir, Island

Gå til arkiv

Skáli eller langhuset på Hofstaðir i Mývatn på nordøstre Island ble først gravd ut av Daniel Bruun i 1908. Det ble undersøkt videre av Olaf Olsen i 1965. Disse utgravningene ble gjennomført for å undersøke vikinghovet eller det hedenske kultsted som stedsnavn og historiske fortellinger indikerer at skulle ligge der. Siden 1991 har Arkeologisk institutt på Island (FSÍ) gjennomført arkeologiske undersøkelser konsentrert rundt vikinglanghuset og områdene i umiddelbar nærhet ved hjelp av de mest moderne metoder, destruktive så vel som ikke-destruktive. Utgravningene avdekket grophus, tilbygg, uthus og andre tilhørende strukturer. Også gårdshaugen fra middelalder/tidlig moderne tid har blitt undersøkt, og det har vært viktige utgravninger av kapellet og kirkegården fra middelalderen. Digitalarkivet basert på de arkeologiske undersøkelsene av Hofstaðir inneholder en del av dataene fra FSÍs undersøkelser, der man kan laste ned filer med utgravningsplaner, databaser, foreløpige rapporter, topografiske undersøkelser og geofysiske data i ulike formater.

[til top af side]

Egge - et maktsentrum i Midtnorge

Gå til arkiv

På en veldig endemorene lengst inne i Trondheimsfjorden i Midt-Norge ligger gårdene Egge og Hegge. De ligger på toppen av bakkekammen med optimal mulighet til kontroll av både land- og sjøside. På jordene til disse to gårdene har det vært bosetning de siste 3-4.000 år. Faktisk ble Norges første stenalderboplass funnet her. Egge og Hegge er imidlertid best kjent for de store gravfeltene fra jernalder og vikingtid, som dessverre er sterkt redusert i dag. Heldigvis har Egge altid tiltrukket seg mye oppmerksomhet bl.a. på grunn av gårdens omtale i sagaene, så dokumentasjon i form av registreringer og utgravninger begynte allerede for rundt 200 år siden og er blitt fulgt opp flere ganger. Opprinnelig lå her ca. 75 gravminner, hvor av bare ca. 30 stykker er bevart i dag.

På toppen av høyderyggen grupperer gravminnene seg med to konsentrasjoner av hauger fra yngre jernalder og vikingtid, og en med steinlagte gravringer fra eldre jernalder. En siste gruppe av gravminner fra yngre jernalder og vikingtid, som representeres av hauger og forskjellige steinsetninger, er beliggende dels på toppen av bakkekammen og dels nedenfor på sletten tett på den daværende strandlinjen.

Fra å være en storgård allerede i folkevandringstid og merovingertid, fremstår Egge som en av de betydeligste høvdinggårder i vikingtiden i Midt-Norge. I sagaene nevnes Egge flere ganger enn de aller fleste gjenkjennelige gårder i beretningene fra vikingtiden.

[til top af side]

Romanias arkeologiske samlinger: Arkivdigitaliseringsprosjektet

Gå til arkiv

Institutt for arkeologi ('Vasile Pârvan') i Bukarest startet oppbyggingen av Romanias arkeologiske samlinger (RAR) for et halvt århundre siden, i 1949-50. Prosjektet har hatt som mål å dokumentere upubliserte undersøkelser og alle henvisninger til arkeologiske funn i kjent litteratur tilbake til det 18. århundre. Denne virksomheten stoppet i 1956 på grunn av manglende finansiering. Resultatet av arbeidet ble en viktig samling av katalogkort bundet inn i mapper og sortert topografisk etter region, distrikt og lokalitet basert på den tids administrative inndeling. Informasjonssamlingen var relativt heterogen. Dette papirarkivet har aldri blitt publisert, selv om forskere som arbeider for arkeologiske samlinger i ulike områder har brukt arkivet i forbindelse med innledende innsamling av dokumentasjon.

Arbeidet med å digitalisere RAR-arkivet startet i 2001 og var basert på en samarbeidsavtale mellom Institutt for kulturelle minner (CIMEC) og Institutt for arkeologi. Prosjektets mål er en kritisk ekstrahering av basisinformasjon (lokalitet, fornminnetype, periode og bibliografiske referanser) fra katalogkortene til en database, ved siden av å skanne originalene slik at de kan arkiveres i digital form. Datamodellen ble utformet av en arbeidsgruppe, og en databaseapplikasjon i Access 2000 ble utarbeidet for å imøtekomme prosjektets målsetninger. Institutt for arkeologi har ansvaret for katalogiseringen, mens CIMEC har ansvaret for vedlikehold av databasen, skanning av originalkortene, bildebehandling, og lagring på CD-rom. Minst en kopi er lagret på hvert sted. Til nå er det over 5.500 poster i RAR-databasen (5.522 fornminneposter, 4.621 lokaliteter, 1.769 poster med objektsamlinger, 831 kompleksposter, 6.970 funn og 14.954 bibliografiske referanser). og 3.000 kort er skannet, noe som utgjør omlag 40% av arkivet.

[til top af side]

Oversikt over arkeologisk forskning i Romania (1983-2002)

Gå til arkiv

Oversikt over arkeologisk forskning i Romania er en nasjonal database, som ble initiert av Direktorat for arkeologi, Departement for kultur og religion, og er utviklet og vedlikeholdt av CIMEC. Målet er å formidle informasjon om arkeologiske utgravninger i Romania i de siste to årtiene.

Databasen inneholder 2.000 arkeologiske rapporter fra utgravninger foretatt fra 1983 til 2001 i Romania på 703 ulike lokaliteter. For hver utgravning finnes følgende informasjon: stedsangivelse (lokalitet, kommune, fylke), funnkategori, periode, utgravningsteam (personer og institusjoner), og en kort oversikt over funn og utgravningsteknikk. Informasjonen oppdateres årlig basert på innsendt informasjon. Rapportene følges av mer enn 1.500 illustrasjoner og er ordnet alfabetisk etter navn på lokaliteten og administrativ stedsangivelse.

Informasjonen er indeksert etter ulike kriterier:

Alle indeksene er både på rumensk og engelsk. Omlag 25% av rapportene har sammendrag på utenlandske språk (engelsk og fransk) sendt inn av forfatterne, sammen med referanser og bibliografi.

[til top af side]

Cottam, Storbritannia

Gå til arkiv

De første spor etter angliske og anglo-skandinaviske bosetninger på Cottam B i East Yorkhire ble funnet med metalldetektor i 1987 i form av tallrike kobberlegerte mynter, draktnåler og remendebeslag. Arkeologiske undersøkelser avdekket en innhegning fra 8.-9. århundre e.kr. som inneholdt spor etter noen stolpebygde langhus. Mot slutten av 9. århundre ble denne bosetningen forlatt, noe som førte med seg at hodeskallen fra en kvinne havnet i en avfallsgrop. En ny innhegnet bosetning ble etablert like i nærheten, som var bebodd en kort periode i begynnelsen av 10. århundre. Det har vært argumentert for at den angliske bosetningen kan ha vært en del av en desentral kongsgård, som gjennom reorganisering av eiendommer som følge av den skandinaviske bosetningen er utviklet til en uavhengig kongsgård. Cottam er den første såkalte 'produktive lokalitet' i York-området som har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser. Resultatene tyder på at det var en blomstrende, men ikke spesielt sterk bosetning, og den viktigste aktiviteten var jordbruk, med spor etter litt handel og håndverk. Dette arbeidet gir også grunnlag for en revurdering av typologien innen innhegnede vegetasjonsspor og nye undersøkelser av de mange udaterte innhegningene i området.

[til top af side]

Danebury, Hampshire, Storbritannia

Gå til arkiv

Danebury i Hampshire fylke er en bygdeborg fra jernalderen, som ligger på en ås hvis toppunkt er 143 meter over havet, og mellom 45 og 60 meter over den omkransende mykt bølgende kalksletten i Wessex. Fornminnet har vært gjenstand for et større utgravningsprogram under ledelse av professor Barry Cunliffe fra 1969 til 1978. Dette er en av de grundigst undersøkte eksemplene på en bygdeborg i Storbritannia. Bind 1 (utgravningen: fornminnet) og bind 2 (utgravningen: funnene) av den omfattende publikasjonen er nå tilgjengelig i digital form som en del av samlingen av CBAs forskningsrapporter på ADS' vevside. Denne samlingen av digitale arkiver er en detaljert ressurs som supplerer publiseringen fra denne internasjonalt kjente utgravningen.

[til top af side]

Ager Tarraconensis, Spania

Gå til arkiv

Ager Tarraconensis-arkivet inneholder data fra en undersøkelse som ble gjennomført fra 1985 til 1990 i Tarragona-området i Spania. Utviklingen av det klassiske landskapet bak kystlinjen i Tarraco, den romerske provinshovedstaden i Hispania Citerior (Tarraconensis), ble undersøkt ved registreringer i felt. Undersøkelsen viste at analysen av potteskår kunne gi et positivt bidrag til studiet av forholdet mellom Tarragona og dets bakland i antikken. Materialet viste at det romerske landskapet var tett befolket og sterkt utnyttet og viste også dominans av mindre gårder i forhold til villaer.

[til top af side]

Kowalewko, Poland

Gå til arkiv

In 1994 a construction project of the Trans - European gas pipeline from Jamal peninsula (Siberia) to Western Europe was started. The Polish section of the pipeline was over 1300 km long. This enormous development created serious threat to numerous archaeological sites, placed alongside the pipeline's projected route. In order to rescue them, a three-step project has been created and executed:

Over seven hundred sites of different chronology and function (settlements, cemeteries, production centres etc.) have been researched. The most valuable was, as it appeared, the Roman Age cemetery in Kowalewko, with extraordinary rich both funeral customs and burial finds. The results of the research, described below, present numerous, often fascinating grave goods, but also allow us to consider about the ideas of death and after - life in the community from the beginning of the First Millennium AD.

[til top af side]

Biskupin archaeological reserve, Poland

Gå til arkiv

Being situated about 70 km NE from Poznan, Biskupin is one of the best known archaeological reserves in Central Europe. It was founded before the Second World War by the efforts of archaeologist from Poznan University, Professor Jozef Kostrzewski, and grew constantly thanks to his assistant, Prof. Zdzislaw A. Rajewski. Today, Biskupin archaeological reserve covers 24 hectares (59.3 acres). But it is not only a relic of the past. Each year thousands of people come here, especially during the largest archaeological festival in Europe, performed every year during the third week of September. It becomes then a centre of experimental archaeology, education and above all - fun.

[til top af side]

Dankirke, Denmark Hjelm, Denmark Vorbasse, Denmark Hofstaðir, Iceland Egge, Norway The Archaeological Repertory of Romania: Archive Digitisation Project The Chronicle of the Archaeological Researches in Romania (1983 - 2002) Cottam, United Kingdom Danebury, Hampshire, United Kingdom Ager Tarraconensis, Spain Kowalewko, Poland Biskupin archaeological reserve, Poland